Mer om gestaltterapi

Hvorfor gå i terapi?

Årsakene til at mange velger å gå i terapi er sv&aere;rt varierende. Noen går fordi man har alvorlige psykiske problemer, mens andre går fordi de har innsett at det i perioder i livet kan v&aere;re nyttig å ha en samtalepartner utenfor eget hverdagsiv. Fler og fler normalt fungerende mennesker søker terapi fordi det kan bidra til økt bevissthet for hvordan man bruker livet sitt. Å sette eget liv på dagsorden blir ofte neglisjert i vår stressede hverdag.

Arbeidsliv vs familieliv

Mange opplever for eksempel en ubalanse mellom arbeidsliv og familieliv. Noen forblir i jobbsituasjoner som oppleves som lite tilfredsstillende uten å gjøre noe med det. Dette går sv&aere;rt ofte ut over både arbeids- og familielivet. Fremveksten av produkter som coaching viser at behovet er stort og at mange sliter. Å gå i terapi er å reflektere, det er å stille noen nyttige spørsmål om sine livsvalg. Resultatet er gjerne ny innsikt, og det kan kaste nytt lys over fastlåste situasjoner.

Relasjoner til andre

Andre søker terapi fordi de har konkrete eller generelle problemer med relasjoner. Det kan v&aere;re konkret i forhold til for eksempel familie eller arbeidskollegaer. Eller det kan dreie seg om mer generelle vanskeligheter i relasjonen til det motsatte kjønn, til autoriteter eller andre. I gestaltterapi arbeider vi mye med relasjoner. Hensikten er å øke klientens oppmerksomhet for hvordan han/hun fungerer i omgang med andre. Det er først når man evner å se sitt eget bidrag i relasjonen at grunnlaget for endring er lagt.

Depresjon og angst

Atter andre sliter med depresjon eller angst, eller har andre psykiske lidelser. Mange opplever at bare det å snakke om problemene sine kan hjelpe. Gestaltterapi har selvsagt ingen trylleformel som kan få klienten ut av en lidelse. Erfaringen tilsier imidlertid at terapi kan v&aere;re det som skal til for å få klienten opp og videre.

Sorg

Åha sorg er en del av livet. Noen n&aere;r kan ha gått bort, eller man kan ha mistet relasjonen til noe(n) på andre måter, som for eksempel etter samlivsbrudd og kj&aere;rlighetssorg. Mange går i terapi når de opplever tap fordi det er godt å ha noen å snakke med. Gestaltterapeuten kan jo ikke ta vekk sorgen, men kan kanskje bidra til at den blir å leve med, slik at den ikke over tid tar en alt for stor plass i tilv&aere;relsen og i alt for stor grad styrer våre liv.

Tomhet

Mange opplever å ha mistet livsgnisten og pågangsmotet og føler seg tomme. Vi mennesker har alle våre ulike måter å holde oss tilbake på, og hindrer oss i å bruke vårt fulle potensiale. Så hender det at vi tillater disse måtene å ta over styringen. De påvirker vår adferd og vår livsutfoldelse alt for mye. I gestaltterapi jobber vi mye med disse "måtene" vi holder oss tilbake på; vi kaller dem kontaktformer. Å arbeide på ulike måter med disse i terapi har vist seg å v&aere;re til hjelp for mange.

Andre årsaker

Som nevnt er grunnene til at mennesker oppsøker terapi sv&aere;rt ulike, og det vil ikke v&aere;re mulig å nevne alle her. Vår oppfordring til deg er at du selv reflekterer over eget liv, at du tar livet ditt på alvor og gjør noe med det.

Hva som gjør gestaltterapi annerledes

Det er umulig å beskrive gestaltterapiens egenart med få ord. Her er likevel noe av det som skiller gestaltterapien fra de fleste andre psykoterapeutiske retninger

Sammenlignet med for eksempel den klassiske psykoanalytiske retningen, er vi som gestaltterapeuter ikke så opptatt av å finne ut hvorfor et menneske har det som det har det. I stedet tar vi i langt større grad utgangspunkt i hvordan en klient opplever tilv&aere;relsen i nåtid, og vil ha dette som utgangspunkt i det terapeutiske arbeidet. I terapi fokuserer vi altså mer på nå og hvordan, og i mindre grad på den gang og hvorfor.

Les mer om dette her

Et annet kjennetegn på gestaltterapien er at terapeuten ikke søker å v&aere;re objektiv eller nøytral i forhold til klienten, men går aktivt inn i en relasjon med han/henne. Terapien vil derfor i mindre grad enn de fleste former for psykoterapi b&aere;re preg av et typisk klient/terapeut-forhold, og mer av et møte mellom to mennesker på samme nivå. Det er likevel viktig å påpeke at også i gestaltterapi, er klint klient, og terapeut terapeut. Grunnleggerne av gestaltterapi ble hovedsakelig inspirert av filosofen Martin Buber på dette området.

Les mer om dette her

I gestaltterapi brukes ofte rollespill og andre eksperimenter i tillegg til samtale under prosessen.

Les mer om dette her

Nå og hvordan i gestaltterapi

I gestaltterapi er vi mer opptatt av hvordan du har det nå, enn å prøve å forstå hvorfor du har det slik, basert på det som en gang var. Ikke slik å forstå at din fortid ikke er viktig. Dine erfaringer preger deg som menneske. Det vi imidlertid har tro på i gestaltterapi, er å finne ut hvordan fortiden preger deg i dag, og bringe dette inn i terapien, i møtet mellom deg og meg. Nedenfor er noen utdrag fra forelesninger grunnleggeren av gestaltterapi, Fritz Perls' holdt på 60-tallet(oversatt av oss): (Som det går frem, hadde Perls et til tider luftig og direkte språk)

" Når vi fokuserer på hvordan, handler det om hvordan strukturen og den menneskelige prosessen påvirkes. Vi trenger ikke å vite mer enn hvordan vi eller verden fungerer. Hvordan gir oss perspektiv og orientering. Hvordan viser at en av de fundamentale lover om strukturens og adferdens identitet fremdeles gjelder: dersom vi endrer menneskets struktur, endres måten vi fungerer på, og dersom vi endrer måten vi fungerer på, endres strukturen.

Jeg vet mange har lyst til å spørre hvorfor, som ethvert barn, som enhver umoden person spør hvorfor, for å få forklaringer og resonnement. I beste fall fører hvorfor til en intelligent forklaring, men aldri til forståelse…. Hvorfor gir bare endeløse undersøkelser om årsaken til årsaken til årsaken til årsaken til årsaken.

Hva vi enn husker fra fortiden, eller hva vi enn antar om fremtiden, så gjør vi det nå. La oss snakke om fortiden. Nå trekker jeg minner ut av skuffen, og tror kanskje at disse minnene er identiske med historien. Det er de aldri. Minnene er en psykologisk distraksjon. Spesielt dersom minnene er ubehaglige, dersom de er ubehaglige for vår tro på oss selv; da endrer vi på dem. Nå er alt som eksisterer. Det er bare nå endring kan skje.

Dette er de to beina som gestaltterapi går på: nå og hvordan."

Gestaltterapi - en eksperimentell terapi

Gestaltterapi kan v&aere;re mer enn å sitte i en stol og snakke.

For at gestaltterapi skal bli så effektiv som mulig, bruker man noen ganger terapeutiske teknikker eller eksperimenter. Disse er hjelpemidler som erfaringsmessig har vist seg som nyttige, for eksempel når ord kommer til kort og vi ikke klarer å uttrykke oss verbalt. Eksperimentene kan v&aere;re alt fra bestemte måter å formulere et spørsmål på, til konkrete hjelpemidler som tegninger, fantasireiser, rollespill, berøring osv. Poenget med eksperimentene og teknikkene er at de virker som verktøy, og at de ikke kan fungere som selvstendig metode.

Hvis man for eksempel bruker tegning eller en kroppsøvelse som eksperiment i en psykoterapi, er ikke øvelsene i seg selv psykoterapi, men redskap i en bestemt form for psykoterapi. Enhver teknikk må derfor alltid innpasses i en bestemt metode og i den sammenheng terapien er ment å kaste lys over. Som terapeuter opplever vi at eksperimenter er godt egnet for noen klienter, og mindre for andre. Det er du som bestemmer.

Klassiske eksperimenter innen gestaltterapi kan v&aere;re for eksempel:

  • den tomme stol
  • overdrivelse
  • tegning
  • dans
  • kroppsøvelser
  • rollespill
  • drømmer
  • stillhet

Gestaltteori.

Denne teoretiske gjennomgangen av gestaltterapien berører bare overfladisk enkelte viktige grunnsteiner som terapiformen bygger på.

Det overordnede livssyn er eksistensialismen

Gestaltterapi bygger på eksistensialistisk tankegods, en retning innen filosofien som Søren Kierkegaard var foregangsmann for i begynnelsen av 1800-tallet. Eksistensialismen hadde sitt gjennombrudd i Tyskland etter første verdenskrig med bl.a. Martin Heidegger og senere i Frankrike med bl.a. Jean Paul Sartre. Det er store innbyrdes forskjeller mellom disse tenkerene, men det som var viktig for gestaltterapiens grunnleggere var tankene om ekthet, personlig frihet og valg. Satre mente at mennesket ikke hadde noe medfødt natur, men at vi må skape den selv. Vi må selv velge hvordan vi vil leve, og det finnes ingen evige verdier eller normer vi kan rette oss etter. Derfor er vi ansvarlige for alt vi gjør. Vi kan ikke avfeie vårt ansvar for våre valg ved å si at vi jobbe eller leve opp til andres forventninger. Menneskets ASfrihet pålegger oss å gjøre oss selv til noe, til å eksistere autentisk eller ekte. Å eksistere er å skape sin egen tilv&aere;relse. Slike tanker tillater oss ikke å klandre andre for vår skjebne.

En eksistensialist som fikk stor innvirkning på gestaltterapi, var Martin Buber som var spesielt opptatt av relasjonen mellom mennesker. Han skiller mellom to måter å v&aere;re i relasjon på: Jeg- Du- relasjonen er et ekte møte hvor mennesker møtes og eksisterer på samme nivå. Jeg-Det-relasjonen gjør mennesket til en ting ved å betrakte og analysere dem.

Den psykologiske teorien er gestaltpsykologien

Når Fritz Perls og hans kolleger formet gestaltterapien, var han inspirert av en gruppe vitenskapsmenn som ble kalt gestaltpsykologer. De forsket på hvordan menneskene organiserer sanseinntrykk, og fant at vi har en iboende trang til å skape helheter. Hvis helheten er ufullstendig, vil individet søke å skape mening av de delene som er. Mennesket har videre en tendens til å huske uferdige oppgaver bedre enn de oppgavene vi er ferdige med. I organiseringen av sanseinntrykkene, velger vi ut de inntrykkene som er interessante for oss. Det vi velger ut, kalles i gestalt for figur, mens resten danner bakgrunn, i gestalt kalt grunn. Dersom vi sitter i en teatersal, vil for eksempel skuespillerne på scenen gjerne bli figur, mens kulissene er grunn.

Grunnleggerne av gestaltterapien brukte disse prinsippene når de formet terapien. De viste hvordan våre behov var med på å styre hva som var av interesse av alle inntrykkene vi mottar, og ble figur mor grunnen. Overført til terapi, arbeider vi for at det du har interesse av i terapitimen (figuren) kan gjøres tydeligere, slik at du kan finne ut hva du kan gjøre for dekke dine behov, og, som vi sier i gestaltterapi, du kan se hele gestalten. Først når du ser helheten og organiserer delene av dine inntrykk slik at behovene kan dekkes, er du ferdig med dem og kan komme videre. Uavsluttede situasjoner, som ofte er årsaken til at du oppsøker terapi, vil gjerne komme tilbake igjen og igjen, og påvirke måten du fungerer på i hverdagen.

Den terapeutiske metoden er fenomenologisk

En tredje grunnstein innen teorien om gestaltterapi er fenomenologien. Den binder sammen det eksistensialistiske livssyn og gestaltpsykologien, og er avgjørende for hvordan møtet mellom oss blir i terapien. Ved å forholde oss fenomenologisk til det som skjer mellom oss, tar vi tak i det som virkelig er, uten at vi er forutinntatte eller forsøker å tolke og forstå det. La oss for eksempel anta at du forteller at du har et vanskelig forhold til sjefen på jobben, og at han minner deg om en onkel av deg. Det kunne v&aere;re lett å se disse to tingene i sammenheng, og anta at ditt forhold til sjefen er dårlig fordi han minner deg om onkelen, som du sannsynligvis også har et anstrengt forhold til. Dersom jeg som terapeut tar disse tolkningene for sannheter og arbeider terapeutisk med det som utgangspunkt, kan jeg bomme fullstendig. Mine tolkninger og antakelser kan v&aere;re helt feil, og resultatet kan v&aere; problematisering og komplikasjoner av noe som ikke er noe tema for deg. I stedet vil jeg som gestaltterapeut forholde meg og arbeide ut fra to, i utgangspunktet, uavhengige fenomener: 1: du har et problematisk forhold til sjefen og 2: sjefen din minner deg om din onkel. Om det viser seg å v&aere;re en sammenheng, vil det kunne bli et fenomen i seg selv. Det var først og fremst filosofen Edmund Husserl som var Perls' inspirasjonskilde innen den fenomenologiske retningen.

Terapeutiske eksperimenter

Gestaltterapi er en eksperimentell psykoterapi. Det vil si at når terapeuten finner det nyttig, og du som klient er klar for det, kan vi prøve ut ulike eksperimenter som ofte inkluderer mer enn samtale. Disse terapeutiske eksperimenter springer ut fra de andre grunnelementene i gestaltterapeutisk teori som vi har skrevet om over: eksistensialismen, gestaltpsykologien og den fenomenologiske metode.

Viktige personer for utviklingen av gestaltteorien

  • Søren Kierkegaard (1813 – 1855)

    Dansk filosof. Anses for å v&aere;re eksistensialismens far.

    Les hele saken

  • Sigmund Freud (1856-1939)

    Psykoanalysens grunnlegger.

    Les hele saken

  • Edmund Husserl (1859 – 1938)

    Edmund Husserl er fenomenologiens far, en rettning som har hatt avgjørende innflyelse på utformingen av gestaltpsykologien.

    Les hele saken

  • Martin Buber (1878 – 1965)

    Martin Buber er vel kanskje den filosofen som har påvirket gestaltterapien mest.

    Les hele saken

  • Max Wertheimer (1880 – 1943)

    Wertheimer var gestaltpsykolog.

    Les hele saken

  • Wolfgang Kohler (1887 – 1967)

    Wolfgang Kohler var gestaltpsykolog.

    Les hele saken

  • Martin Heidegger (1889 – 1976)

    Martin Heidegger var tysk eksistensialistisk filosof, og var en drivkraft når denne filosofiske retningen fikk sitt gjennombrudd i Tyskland i mellomkrigsårene.

    Les hele saken

  • Kurt Lewin (1890 – 1947)

    Kurt Lewin var gestaltpsykolog.

    Les hele saken

  • Fritz Perls (1893 – 1970)

    Var hovedkrafen da gestaltterapien ble dannet sammen med sin kone Laura Perls og amerikaneren Paul Goodman.

    Les hele saken

  • Bluma Zeigarnik (1900 – 1988)

    Bluma Zeigarnik var russisk gestaltpsykolog og under veiledning av Kurt Lewin fremla hun den såkalte Zeigarnik-effekten hos mennesket.

    Les hele saken

  • Laura Perls (1905 – 1990)

    Laura var gift med Fritz Perls, og hadde stor innflyelse på utfrmngen av gestaltteapi

    Les hele saken

  • Jean-Paul Sartre (1905 – 1980)

    Jean-Paul Sartre var eksistensialistisk filosof.

    Les hele saken

  • Paul Goodman (1911 – 1972)

    Paul Goodman arbeidet tett med ekteparet Perls med utformngen av Gestaltrapi og har skrvet store deler av det som anses v&aere;re den teoretiske grunnboken.

    Les hele saken

  • Isadore From (1918 – 1994)

    Isadore From hadde stor påvirkning på utviklingen av gestaltterapi.

    Les hele saken

  • Erving Polster (1922 – )

    Ekteparet Miriam og Erving Polster telles blant verdens mest anerkjente gestaltterapeuter og teoretikere.

    Les hele saken

  • Miriam Polster (1924 – 2001)

    Ekteparet Miriam og Erving Polster telles blant verdens mest anerkjente gestaltterapeuter og teoretikere.

    Les hele saken

  • Joseph Zinker (1932 - )

    Joseph Zinker er en av de få gjenlevende kollegaene av Friz Perls.

    Les hele saken

  • Gary Yontef

    Gary Yontef var elev av Fritz Perls på midten av 1960-tallet.

    Les hele saken

  • Gordon Wheeler

    Gordon Wheeler underviser og holder foredrag om gestaltterapi over hele verden.

    Les hele saken

  • Petruska Clarkson (1947 – 2006)

    Professor Petruska Clarkson har hatt stor innflytelse ved sitt bidrag til å gi humanistisk og integrativ psykoterapi et ansikt.

    Les hele saken

  • Frank Staemmler ( 1951 - )

    Frank Staemmler er en av nåtidens mest profilerte gestaltterapeuter.

    Les hele saken